Ek bid fur fargivung, dok ek vil nit are de verlds herskar — ek ar nit solk en man. Ek vil nit beherske odar neddruyke et man, insted ek vil helpe de maner alvan and alvar: De judisk, de hejdisk, de fargig, de vit, …. Vi al skal helpe en de ander fur at vi koyn leve ine en beter verld. Vi vil nit hate odar farakte us. Dis verld hav plats fur al maner and ur erd ar so rik, at vi al koyn spise nok. De levrid koyn are so fri and skoyn; dok vi hav farlatet de veg.

Gridhed hav suykent de maners seler and hav fuylt de verld med hatrid; hit hav ledet us to elend and blutsketrid. Vi hav utvikelt raskhed, dok ur gester stan stil. Vi lat makiner verke fur us; ur vetrid hav makt us hokmudig and ur klughed hard and unfrendlik; vi denk altu mang and foyl altu lit. Dok mer den makiner vi treng manlikhed; mer den klughed vi treng frendlikhed and gudhed. An dis egenheder, ur levrid ar fruykridig and al ding ar lost.

Med de helprid av fluygtuyger and de radio vi ar narer en to de ander den et tid ruk. De manskap treng enhed and en alvar arend bruderlikhed fur tu bruke dis utfindunger gud. Selv no mang tused in der verld koyn hoyre min stem, mang tusend fartvivelt verer, kviner and smal kinder — ofarunger av en sistem, vilk fang and kvel unskuldig maner. Ek rup to al, vilk koyn hoyr mek no: Fartvivel nit! De elend skal farsvinde, van de gridhed farsvind and de biterhed av maner, vilk fruyk de manskaps forskritrid. De Maners hatrid skal farsvinde and diktarorer skal doye. Dan de kraft, vilk di hav takt fra de folk, skal kome bak to de folk. Selv ef mang blud ar sketet: Tu kempe fur de frihed ar en gud sak.

Kemparer: Kemp nit fur tiraner; maner, vilk farakt ju and mak ju to sklaver; vilk vertskat nit jer levrid, vilk seg to ju, vat je skal make, true and foyle! Di skend ju, foyd ju, behandel ju lik kanon-foydung. Kemp nit fur dis fardervt maner — makin-maner med makin-hoyvder and makin-herter! Je ar nit makiner, je ar nit direr, je ar maner. Lat de manlikhed blive ine jer herter! Je skal nit hate; bar de unlivt hat, de unlivt and de fardervt.

Kemperar: Kemp nit fur de sklavskap! Kemp fur de frihed! Ine de 17. avsniding av de hajlig Lukas ar skrivt: ‚God ar ine al maner.‘ — nit bar ine en grup av maner, insted ine al maner, ine ju. Je, de folk, hav de kraft; de kraft fur tu bue vapener, dok ok de kraft fur tu sprede gladhed. Je, de folk, hav de kraft fur tu make dis levrid fri and skoyn, fur tu make dis levrid en vunderfuylt sak. Darfur: Ine de nam av folkherskrid: Lat us bruke dis kraft! Lat us verde en! Lat us kempe fur en nuy verld, fur en beter verld, vilk giv to de maner magrid tu verke, vilk giv en eftertid to de jung and sikerhed to de eld. Ok de tiraner hav truent dis to us fur tu foe de vold, dok di hav luygt. Di mak nit sant dir luvung, di vil ni tid. Tiraner frien bar dim selv, dok de folk skal blive sklaver.

Lat us no kempe fur tu upfuyle dis luvung. Lat us kempe fur tu make de verld fri, fur tu uvervinde landmarker, gridhed, hatrid and de untillatrid. Lat us kempe fur en verld med farstanrid, en verld, var vetridskap and forskritrid skal lede to al mans gladhed.

Kemparer: Ine de nam av folkherskrid: Lat us al verde en!