Ek bid fur fargivung, dok ek vil nit are de verlds herskar — ek ar nit solk en man. Ek vil nit beherske odar neddrüke et man, insted ek vil helpe de maner alvan önd alvar: De judisk, de hejdisk, de fargig, de vit, …. Vi al skal helpe en de ander fur at vi kön leve ine en beter verld. Vi vil nit hate odar farakte us. Dis verld hav plats fur al maner önd ur erd ar so rik, at vi al kön spise nok. De levrid kön are so fri önd skön; dok vi hav farlatet de veg.

Gridhed hav sükent de maners seler önd hav fült de verld med hatrid; het hav ledet us to elend önd blutsketrid. Vi hav utvikelt raskhed, dok ur gester stan stil. Vi lat makiner verke fur us; ur vetrid hav makt us hokmudig önd ur klughed hard önd unfrendlik; vi denk altu mang önd föl altu lit. Dok mer den makiner vi treng manlikhed; mer den klughed vi treng frendlikhed önd gudhed. An dis egenheder, ur levrid ar frükridig önd al ding ar lost.

Med de helprid av flütüger önd de radio vi ar narer en to de ander den et tid ruk. De manskap treng enhed önd en alvar arend bruderlikhed fur tu bruke dis utfindunger gud. Selv no mang tused in der verld kön höre min stem, mang tusend fartvivelt verer, kviner önd smal kinder — ofarunger av en sistem, vilk fang önd kvel unskuldig maner. Ek rup to al, vilk kön hör mig no: Fartvivel nit! De elend skal farsvinde, van de gridhed farsvind önd de biterhed av maner, vilk frük de manskaps forskritrid. De Maners hatrid skal farsvinde önd diktarorer skal döe. Dan de kraft, vilk di hav takt fra de folk, skal kome bak to de folk. Selv ef mang blud ar sketet: Tu kempe fur de frihed ar en gud sak.

Kemparer: Kemp nit fur tiraner; maner, vilk farakt ju önd mak ju to sklaver; vilk vertskat nit jur levrid, vilk seg to ju, vat je skal make, true önd föle! Di skend ju, föd ju, behandel ju lik kanon-födung. Kemp nit fur dis fardervt maner — makin-maner med makin-hövder önd makin-herter! Je ar nit makiner, je ar nit direr, je ar maner. Lat de manlikhed blive ine jur herter! Je skal nit hate; bar de unlivt hat, de unlivt önd de fardervt.

Kemperar: Kemp nit fur de sklavskap! Kemp fur de frihed! Ine de 17. avsnidung av de hajlig Lukas ar skrivt: ‚God ar ine al maner.‘ — nit bar ine en grup av maner, insted ine al maner, ine ju. Je, de folk, hav de kraft; de kraft fur tu bue vapener, dok ok de kraft fur tu sprede gladhed. Je, de folk, hav de kraft fur tu make dis levrid fri önd skön, fur tu make dis levrid en vunderfült sak. Darfur: Ine de nam av folkherskrid: Lat us bruke dis kraft! Lat us verde en! Lat us kempe fur en nü verld, fur en beter verld, vilk giv to de maner magrid tu verke, vilk giv en eftertid to de jung önd sikerhed to de old. Ok de tiraner hav truent dis to us fur tu foe de vold, dok di hav lügt. Di mak nit sant dir luvung, di ing tid vil. Tiraner frien bar dim selv, dok de folk skal blive sklaver.

Lat us no kempe fur tu upfüle dis luvung. Lat us kempe fur tu make de verld fri, fur tu uvervinde landmarker, gridhed, hatrid önd de untillatrid. Lat us kempe fur en verld med farstanrid, en verld, var vetridskap önd forskritrid skal lede to al mans gladhed.

Kemparer: Ine de nam av folkherskrid: Lat us al verde en!